Da var tredje og siste dagen over på denne enorme messen, og selv etter å ha tilbrakt timevis her, har jeg kanskje bare dekket rundt 40 % av alt som var å se. De første to dagene brukte jeg omtrent 8 timer hver dag, men i dag ble det litt kortere—bare 3 timer. Det hadde definitivt vært mulig å bruke mer tid her i dag også, men som noen som ikke jobber med TV-produksjon, var noen av hallene, spesielt de som fokuserte på store antenneinstallasjoner og gigantiske produksjonsstudioer for TV-kanaler, mindre relevante for meg. Likevel tok jeg meg tid til å passere gjennom disse områdene, og selv om det sikkert var mye interessant og lærerikt, var det ikke noe som passer inn i min daglige arbeidshverdag.
Jeg prioriterte heller å snakke med representanter og ledere fra selskaper som PTY Tech, SmallRig, Sigma, Samyang, og noen mer ukjente merker som imponerte med kvaliteten på produktene deres. For meg, og mange andre i det analoge miljøet, er det viktig å finne potensielle samarbeidspartnere for fremtidige prosjekter, enten det gjelder sponsing til bloggen, YouTube-kanalen eller Instagram-profilen min.
En av de mest interessante samtalene jeg hadde var med teamet fra SmallRig, som var genuint nysgjerrige på hva vi i det analoge fotomiljøet mangler av utstyr og løsninger. De ba meg om å sende dem en e-post med forslag, noe som gir et lovende potensial for å utvikle nye produkter som kan forbedre vår kreative prosess.
Når jeg reflekterer over samtalene jeg hadde med flere av firmaene fra Kina, slår det meg at kvaliteten på produktene deres ofte er på høyde med etablerte merker. Utfordringen ligger ikke nødvendigvis i produktets ytelse, men heller i navn og merkevarebygging—noe som kan være vanskelig for norsk- og engelsktalende å uttale og identifisere seg med. For oss analoge fotografer handler det sjeldent om den raske arbeidsflyten eller den digitale perfeksjonen. Vi søker noe annet. Det handler om utfordringen, følelsen og det unike ved å bruke et analogt kamera—fra øyeblikket du trykker på utløseren til du ser det ferdige bildet.
Vi har ikke luksusen av å se resultatet umiddelbart på en skjerm. Bildet forblir et mysterium helt til filmen er fremkalt, noe som kan ta dager, uker, eller i noen tilfeller, måneder. Jeg har til og med møtt folk som har latt filmruller ligge i skuffer i flere år før de endelig får dem fremkalt. Denne tålmodigheten og usikkerheten er en del av magien. Det tvinger oss til å tenke og forestille oss hvordan resultatet vil bli, og det er nettopp denne langsomme, gjennomtenkte prosessen som tiltrekker mange til analog fotografering.
Alt i alt har IBC 2024 vært en fantastisk opplevelse for meg som analog fotograf. Det har vært inspirerende å se hvordan analoge teknikker fortsatt har en plass i en stadig mer digital verden. Og selv om messen har et stort fokus på høyteknologiske løsninger for TV- og medieindustrien, er det godt å vite at det fortsatt er plass for de som brenner for det analoge.
IBC2024 #analogphotography #35mmfilm #filmisnotdead #smallrig #sigmalenses #samyang #filmdevelopment #filmcommunity #analogrevival #filmlovers #photographygear #cameragear #filmprocessing